Lekene startet i Olympia i det gamle Hellas i antikken. Ingen vet hva opprinnelsen av lekene egentlig er men det er mange myter om dette. En av disse mytene forteller om helten Herakles som vant et løp ved Olympia og så beordret at løpet skulle gjenoppleves hvert fjerde år. Andre hevder at Zevs innsatte festivalen etter at han beseiret titanen Kronos. Enda en myte forteller at kong Ifitos av Elis konsulterte Pythia, orakelet i Delfi, for å forsøke å redde sitt folk fra krig i det 9. århundre f.Kr. Profetinnen rådet ham til å organisere lekene til ære for gudene. Den spartanske motparten til Ifitos bestemte seg så for å stoppe krigen under disse lekene som ble kalt olympiske etter helligdommen Olympia hvor de ble avholdt. Den mest brukte fortellingen var at Herakles feiret rengjøringen av kong Augias' staller ved å bygge Olympia med hjelp fra Athene. Uansett hva opphavet var, lekene ble holdt for å være ett av de to sentrale ritualene i antikkens Hellas, det andre var de eleusinske mysterier.Lekene ble arrangert til ære for Zevs og var en feiring av den menneskelige kropp. Derfor var deltagerne som oftest nakne og noen smurte seg inn i olivenolje for syns skyld.
Nåtidens Olympiske leker er for alle, men de må ha vist seg gode nok i nasjonal sammenheng og hvert land kan sende et visst antall deltagere per øvelse. Den gang var det bare frie menn som kunne snakke gresk som fikk lov til å delta. Og ”det viktigste er ikke å vinne, men å delta” er en frase som ikke hadde noen betydning for greske deltagere. De som vant ble berømte og fikk mange penger, men taperne ble utsatt for spott og spe. Derfor ble det slått hardt ned på juks og tjuvstarter, i form av offentlig pisking og utvisning fra lekene. De som deltok kunne vinne blant annet bronsegjenstander, rustninger, hester, kveg og kvinner. I stedet for en medalje som nå, fikk de en laurbærkrans som symbol på seieren. Denne kransen var til ære for solguden, Apollon. Kvinnene hadde også en form av denne feiringen, De Heraiske leker. Dette var for å feire Hera, den greske gudinnen. Dette var helst bare løp, og kvinnene hadde på seg klær som dekket kroppen fra bryst til knær. Det var bare ugifte kvinner som fikk delta, og mennene fikk lov til å se på. Kvinnene fikk ikke lov til å bevitne De Olympiske lekene. De ble heller ikke oppfordret til å bli atleter, med unntak av i Sparta. Der ble jentene trent opp fysisk slik som mennene fordi der trodde de at sterke atletiske kvinner fikk barn som ble mer atletiske.
Men til og med den gang var det politisk innvirkning på lekene. Den siste løpsøvelsen som ble lagt til det olympiske programmet var ”hoplitodromos”, eller hoplittløpet, i 520 f.Kr. Løperne løp 1500 meter på stadion i full eller delvis krigsutsrustning der de bar et skjold og i tillegg var utstyrt med enten beinskinner eller en hjelm. Øvelsen utviste den militære kapasiteten til de forskjellige bystatene som deltok, siden utstyret veide mellom 25 og 30 kg, og la vekt på fart og utholdenhet som trengtes i krig. På grunn av utstyrets vekt, var det enkelt for løperne å miste skjoldet sitt eller snuble over falne konkurrenter. På vasemalerier som avbilder øvelsen, vises noen løpere som hopper over mistede skjold.
De Olympiske leker startet først med et løp, stadionløpet, men utviklet seg til flere løp med mange distanser.
Men etter hvert ble flere og flere øvelser lagt til i programmet, som boksing, bryting, diskos, spydkast og ridning. Og stadig flere øvelser betydde at festivalen vokste fra en til fem dager der tre ble brukt til konkurranser. De andre to ble dedikert religiøse ritualer. På avslutningsdagen var det en bankett for alle deltakerne som bestod av 100 okser som ble ofret til Zevs på lekenes første dag.
Brutaliteten var mye større enn i dag der øvelsene er strengt regulert av regler for å beskytte utøverne. Boksing ble spesielt mer brutalt i løpet av århundrene. Til å begynne med brukte bokserne mykt lær til å dekke fingrene med, men brukte etter hvert hardt lært som av og til inneholdt metall. Det var også en gren som lignet bryting som de kalte pankration, der alt var lov unntatt å bite, knekke fingrene til motstanderen eller å dra ut øynene. I likhet med boksing fortsatte de til en av utøverne ikke kunne fortsette. Det var mange som ble hardt skadd, og noen døde også av skadene. Lengdehopp ble utført med spesielt formede steiner som lodd i hendene, fra stillestående. Spydet ble kastet med en slynge, ikke slik som i dag.
I kappløp med stridsvogner var det ikke rytteren, men eieren av vognen og hestene som ble regnet som deltakeren, slik at en mann kunne få flere enn en av topplasseringene. Det var den eneste grenen kvinnene kunne delta i, de kunne stille med hester til dette løpet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar